Fastlandsindustrien har kunnet halvere klimagassutslippene innen 2030. Tiden er i ferd med å løpe ut for en slik mulighet. Dagens politikk innebærer at utslippskuttene Norge er forpliktet til å gjennomføre i stor grad realiseres i EU gjennom kvotesystemet. Regjeringens framskrivninger viser at det knapt vil skje utslippskutt i norsk industri frem mot 2030 med dagens politikk. Med dagens politikk eksporteres også konkurransekraften til EU. Forum for Miljøteknologi (FFM) mener norsk industris konkurranseevne de neste årene vil være avhengig av industriens evne til å delta i den grønne industriomstillingen som pågår. Derfor er miljørettet innovasjonspolitikk vesentlig for norsk industris videre vekst.

For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Prosessindustriens innovasjon og vekst er i ferd med å bli flyttet ut av Norge. Kvoteprisene er ikke høye nok til å sikre verken nødvendig utvikling eller bruk av ny teknologi og nye løsninger. Det er behov for nasjonale virkemidler i tillegg til det europeiske kvotesystemet (ETS). Dette er grundig beskrevet i rapporten^[1]til Klimautvalget fra 2023.

^[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/

FFM mener:

• Enova må støtte energieffektivisering og kutt i CO2-utslipp i kvotepliktig industri, også med moden teknologi. Enovas ordninger må være relevante for store prosjekter i industrien, i utforming og omfang.
• Miljøteknologiordningen (Innovasjon Norge) er en viktig ordning for industri og annet næringsliv. Ordningen har stor effekt og utløser viktige utslippskutt. De siste årene nedskalering av bevilgningene til ordningen, reduserer imidlertid ordningens relevans. FFM mener ordningen bør økes til minst en milliard kroner årlig.